I 2007 kom boka "Kunsten å overleve - med striskjorte og havrelefse i 30-åra". Boka er skrevet av Kari Haugen Larsen, som trådde sine barnesko i Torpa like etter annen verdenskrig. Boka handler om levekår og mattradisjoner fra Torpa i 30-åra, da det var harde tider rundt om i Norge.

Fra boka har vi sakset noen avsnitt om matskikker til hverdag og fest:

Organisering av måltider til hverdags

"I følge mine informanter ble måltidene spist på nokså faste tider, praktisk innrettet i økter etter årstidenes gjøremål. Alle som arbeidet sammen spiste sammen. De spiste samme slags mat ved samme bord uansett stand og stilling, i motsetning til hva som var vanlig mange andre steder med et sterkere skille mellom arbeidsgiber og tjenere. Suppe, grøt, poteter, flatbrød og melk var en del av de fleste måltider på dagen. På de aller fleste gårder og småbruk ble det spist fire ganger om dagen, foruten tre kaffepauser. Typisk inndeling av måltider var:

Morråkaffe
med småbrød eller brødskive før de gikk i fjøset.

Føredugurd
mellom 06.30 og 08.00, som bestod av flatbrød, kakuskiver med syltetøy og ost, smør, sirup, separert melk, havresuppe og kaffe.

Dugurd
mellom 10.15 og 12.00. Den bestod ofte av flatbrødsaull, survilling, havresuppe, vassgraut, kaffe med ei kakuskive med syltetøy eller med melk, flatbrød, kokte poteter med smør og pultost og suppe. Om sommeren kunne det være tettemelk.

Middag
mellom 15.00 og 16.30. den besto gjerne av "supmat" (også kalt "skjemat") som kunne være melkesuppe, saftsuppe eller kraftsuppe. Denne ble servert først i måltidet for å drøye "betamaten" (også kalt "knivmat").
Knivmaten kunne bestå av blod og innmat, kjøtt, fisk, poteter, helgryn, lite grønnsaker, litt gulrot, kålrot og kål. Betamaten ble alltid spist i små mengder og fisk og kjøtt ble gjerne lagt oppå flatbrødet sammen med potetskiver og et tynt lag smør. Oppå ble det gjerne lagt et nytt flatbrødlag. maten ble spist i såkalte "brødbuser".
Etter betamaten ble det gjerne servert en ekstra tallerken med skjemat. den enseste skjematen som ble servert i slutten av måltidet var bærgraut med melk, pottost med rød saus (kalvedans) o.l.

Ettermiddagskaffe
med småbrød, kveitebrød, smultring, bæravskjæring eller vanlig brødskive med syltetøy ble servert etter middag til kaffen.

Kveldsmaten
mellom 19.00 og 20.00 besto ofte av kokte poteter, flatbrød, smør, pultost, brunost, kvitost, survilling, flatbrød, salviethe eller liknende.

På gardene var det svært fast organisering av måltidene. På småbrukene kunne det svinge litt mer fordi et voksent menneske skulle gjøre alt, men de fleste satte sin ære i å ha en plan for hvordan de skulle kombinere matemnene for å få mest mulig mat ut av dem. de brukte i hovedsak kokte retter. Folk var nøysomme og kokte på salte bein både to og tre ganger for å få all smaken ut."